Skatteutvalgets utredning – Foreslår blant annet innføring av boligskatt

Utredningen er sendt på høring med frist 15. april 2023.

Skatteutvalget (Torvik-utvalget) presenterte og overleverte i dag sin utredning NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem til finansministeren. Utredningen er allerede lagt ut på alminnelig høring, med høringsfrist lørdag 15. april 2023.

Skatteutvalget, under ledelse av økonomiprofessor Ragnar Torvik, ble nedsatt av Solberg-regjeringen den 18. juni 2021, med tilleggsmandat gitt av Støre-regjeringen etter regjeringsskiftet høsten 2021.

Her følger vår oppsummering av noen sentrale forslag i Utvalgets utredning:

Redusert skatt på arbeid, og økt skatt på pensjon

For å stimulere til økt yrkesdeltagelse foreslås endringer i reglene for skatt på arbeid og trygd:

• Det innføres et nytt arbeidsfradrag i lønn og næringsinntekt (men ikke i trygd eller pensjon) på maksimalt 55 000 kroner. Fradraget utgjør 100 prosent av arbeidsinntekt fra første krone inntil maksimalt fradragsbeløp på 55 000 kroner. Fradraget trappes så ned med 5 prosent av eventuell inntekt over 300 000 kroner. Ved inntekt over 1,4 millioner kroner vil fradraget være trappet helt ned til kr 0 (basert på 2022-satser). Modellen for arbeidsfradraget vil innebære at marginalskatten for personer i arbeid reduseres med om lag 13 prosentenheter i et forholdsvis lavt inntektsintervall, og øker med 1,1 prosentenhet på inntekter i intervallet 300 000 – 1 400 000 kroner.
• Trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 1 prosentenhet.

Som ledd i finansieringen av tiltakene økes skatten på middels og høye pensjonsinntekter.

Økt skatt på bolig og fast eiendom

Utvalget foreslår følgende endringer:

• Innføring av boligskatt ved beskatning av leieverdien av egen bolig når eieren benytter eiendommen selv (primærbolig og fritidsbolig). Grunnlaget for beskatningen foreslås i første omgang å tilsvare 1 prosent av boligens formuesverdi. Selve beskatningen skal følge reglene for beskatning av kapitalinntekt, det vil si med en sats som basert på dagens nivå vil ligge på 22 prosent (se imidlertid forslaget til økt skatt på kapitalinntekter på personlig eiers hånd, omtalt i punktet «Skatt på eierinntekter»).
• Oppheving av skattefritaket for utleie av (del av) egen bolig. For å motvirke at deler av egen bolig skattlegges to ganger dersom deler av boligen leies ut, må det innføres regler som hindrer dobbeltbeskatning. F.eks. ved at skattyteren kun beskattes for leieverdien av den forholdsmessige andelen av boligen som ikke er utleid.
• Dagens ordning med fullt fradrag for gjeldsrenter foreslås bare opprettholdt ved gjennomføring av ovennevnte to forslag. I motsatt fall bør rentefradraget på boliglånsrenter reduseres.
• Innstramming av unntaksreglene for skattlegging av gevinst ved salg av egen bolig, gjennom innføring av en botidsmodell. Botidsmodellen skal ta hensyn til botiden i flere enn ett av de to siste årene, og skattlegge gevinsten forholdsmessig i henhold til botid i hele eierperioden, begrenset oppad til de siste fem årene av eiertiden. Basert på modellen vil gevinst bli skattepliktig og tap fradragsberettiget for den perioden eier ikke har bodd i boligen. Dermed skal det bli vanskeligere å omgå gevinstbeskatning for eiere som har opptjent gevinst i sekundærboliger.
• Oppheving av praksisen om at pendlere kan opparbeide botid i to boliger samtidig.
• Oppheving av fritaksreglene for gevinstbeskatning av fritidseiendom. Opphevingen skjer ved fjerning av dagens unntak ved eventuelt opptjent bo- og eiertid (dvs. eierkravet på fem år og botidskravet på fem av de siste åtte årene). Departementet bes se nærmere på utforming av overgangsregler.
• Avvikling av dokumentavgiften på salg av eiendom, men bare under forutsetning av at skattlegging av bolig for øvrig økes i tråd med Utvalgets forslag (som gjengitt over). Hvis dokumentavgiften i stedet beholdes, bør den utvides til å gjelde alle boligtyper, dvs. også borettslag og aksjeleiligheter.
• Fjerning av kommunenes adgang til å ha et bunnfradrag i eiendomsskatten.
• Rabatten på bolig og fritidsbolig i formuesskatten fjernes helt.

Enklere merverdiavgift med én sats

Utvalgets flertall anbefaler at fritak og lave satser i merverdiavgiften oppheves, slik at alle varer og tjenester står overfor den samme satsen på 25 prosent.

Om lag halvparten av de økte inntektene fra merverdiavgiften settes av til direkte kompenserende tiltak, blant annet økt barnetrygd, bostøtte og studiestøtte.

Skatt på eierinntekter

• Skatten på aksjeinntekter på personlig aksjonærs hånd reduseres fra 35,2 prosent, (2022-sats) til 34,0 prosent. Et mindretall i Utvalget ønsket satsen ytterligere senket til 31,7 prosent, dvs. tilnærmet det den var i 2021.
• Skjermingsrenten for personlige aksjonærer foreslås ikke fjernet, men i stedet styrket ved at den baseres på 10-årig statsobligasjonsrente. Dagens påslag i skjermingsrenten på 0,5 prosentenheter avvikles.
• Fritaksmetoden videreføres, men «treprosent-regelen» i fritaksmetoden økes fra 3 til 5 prosent og utvides til å omfatte aksjegevinster.
• Skatten på andre kapitalinntekter (utenfor selskap) enn aksjeinntekter bør økes. Skattesatsen for slik inntekt og aksjeinntekt utenfor skjerming bør bli mer lik. Beregningsteknisk er det lagt til grunn en økning av skattesatsen fra 22 prosent til 34,0 prosent. Beskatning av renteinntekter skal likevel holdes uendret på 22 prosent.
• Det innføres kildeskatt på utdelinger ved likvidasjon av selskap. Regelen i skatteloven § 10-37 (1) endres slik at utbetalinger ved likvidasjon behandles som utbytte i stedet for gevinst.
• Utflyttingsskattereglene strammes inn. I første omgang ved de tiltak som allerede fremkom i regjeringens budsjettforlik med SV av 30.11.2022. Departementet bør utrede nærmere om EØS-avtalen tillater ytterligere innstramminger.
• Skattefriheten ved utbetaling av innbetalt kapital fra målselskapet begrenses til aksjonærens inngangsverdi på aksjen. Overskytende beløp skattlegges som utbytte. Forslaget innebærer at skatteposisjonen innbetalt kapital settes til aksjens forholdsmessige andel av innbetalt kapital i selskapet.
• Utvidelse av virkeområdet for kildeskatt på renter og royalty mv., slik at reglene ikke begrenses til betalinger til lavskatteland. Dagens unntaksregel for betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS oppheves, og erstattes av en nettobeskatningsmetode som sikrer at kildeskattepliktige selskaper innenfor EØS gis fradragsrett for kostnader tilknyttet den kildeskattepliktige inntekten.

Endringer i formuesskatten og gjeninnføring av arveskatten

Utvalget mener at formuesskatten bør reduseres og delvis erstattes med gjeninnføring av en skatt på arv.

Foreslåtte endringer i formuesskatten:

• Alle verdsettelsesrabattene fjernes, slik at alle formuesobjekter verdsettes til 100 pst. av beregnet markedsverdi, herunder bolig og fritidsbolig.
• Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,7 mill. kroner (2022-nivå) til 6,4 mill. kroner.
• Formuesskattesatsene reduseres i trinn 1 fra 0,95 til 0,5 pst. og i trinn 2 for formuer over 20 mill. kroner fra 1,1 til 0,85 pst.
• Videre foreslås en utvidelse av selve formuesgrunnlaget gjennom å redusere omfanget av de oppstilte unntakene fra formuesbeskatning i skatteloven § 4-2. Herunder foreslås i større grad immaterielle eiendeler som skattemessig formue, bl.a. forretningsverdi (goodwill) og verdien av åndsrett og patent mv. Videre bør det ses nærmere på verdsettelsen av visse offentligrettslige tillatelser, herunder fiskeritillatelser (som etter dagens praksis ikke verdsettes til omsetningsverdi men til kostpris).
• Ved verdsettingen av ikke-børsnoterte aksjer bør det utredes om dagens verdsettelsesmetode kan endres. For aksjer notert og omsatt på NOTC-listen («over the counter») og Euronext Growth bør verdsetting skje på samme måte som børsnoterte selskaper, dvs. til kursverdien.
• Det bør på nytt vurderes om verdsettelsestidspunktet for ikke-børsnoterte aksjer kan flyttes til 1. januar i skattefastsettingsåret.

Forslag til utforming av arveskatten:

• For nærmeste arving etter loven settes satsen til 6 prosent mellom 2 mill. kroner og 3,5 mill. kroner, og 15 prosent på det overskytende. For andre mottakere skal de respektive satsene, basert på samme grunnlag, være henholdsvis 8 prosent og 22 prosent.
• Innslagspunktene i en ny arveskatt skal gjelde per mottaker over livsløpet.
• Det anbefales ikke å gå tilbake til diskontinuitet som hovedprinsipp ved arv og gave. Imidlertid bør det gis fradrag for latent skatt ved arveskatteberegningen, eventuelt at inngangsverdien ved gevinstberegningen oppreguleres med betalt arveskatt.

Selskapsskatten

• Et mindretall på tre medlemmer foreslår at skattesatsen på 22 prosent økes til 24 prosent, i kombinasjon med reduksjon i skatten på eierinntekter. Flertallet ønsker imidlertid å opprettholde dagens sats.
• Avskrivningssatsen for driftsmidler i saldogruppe c (kjøretøy) reduseres til 20 prosent
• Avskrivningssatsen i saldogruppe e (skip, rigger mv.) reduseres fra 14 til 10 prosent
• Avskrivningssatsen i saldogruppe h (bygg og anlegg, hoteller mv.) reduseres fra 4 til 2 prosent

Grunnrenteskatt

Utvalget anbefaler blant annet grunnrenteskatter på havbruk, vindkraft og fiskeri, og at forslagene fra Kraftskatteutvalget (NOU 2019: 16) blir fulgt opp.

Avvikling av rederiskatteordningen

• Utvalgets flertall foreslår at rederiskatteordningen avvikles. Subsidiært at den i større grad enn i dag begrenses til å omfatte sjøfart som er utsatt for konkurranse fra utenlandskeid virksomhet som ikke er underlagt normal beskatning i Norge eller i utlandet.
• Dersom rederiskatteordningen videreføres, foreslås uansett at satsene for tonnasjeskatten økes.

Skatten på sirkulærøkonomiske aktiviteter

Utvalget mener det er behov for en bred utredning av tiltak for å fremme sirkulære aktiviteter. Tiltak på skatte- og avgiftssiden bør da vurderes opp mot andre tiltak, herunder direkte reguleringer og informasjonstiltak.

Det bør utredes om tiltak kan innføres som bidrar til å stimulere til reparasjoner, gjenbruk og resirkulering, uten at endringene har høye effektivitetskostnader eller administrative kostnader. Blant annet bør det vurderes redusert merverdiavgiftssats på omsetning av brukte varer og reparasjonstjenester.

Utvalget viser også til at EU jobber med en rekke reguleringer for å fremme en mer sirkulær økonomi. Norge bør følge EUs arbeid nøye, og samarbeide med EU om felles europeiske regler.

Mer skatt på klimagassutslipp og helse- og miljøskadelige aktiviteter

Skatte- og avgiftssystemet spiller en viktig rolle i å nå klima- og miljømål. Utvalget anbefaler at CO2-avgiften trappes opp for å nå klimamålene, og at en i større grad benytter skatte- og avgiftssystemet til å prise andre helse- og miljøskadelige aktiviteter.

Videre bør særregler som motvirker målet om å fremme helse og miljø fjernes. Dette gjelder blant annet tax-free ordningen.