Dette er reglene for lønn for 1. og 17. mai

Timelønnede arbeidstakere får vanligvis kun betalt for faktisk arbeidede timer, men det er spesielle regler for 1. og 17. mai. Her gjennomgår vi hva du må ta hensyn til ved lønnsberegningen.

Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager §3 omtaler lønn på 1. og 17. mai både for de som er på arbeid og for de som ikke er på arbeid. Det er også gitt en Forskrift om lønn 1. og 17. mai.

Lønn for arbeidstakere som ikke jobber 1. og 17. mai fordi bedriften holder stengt

Arbeidsgiver skal betale «full lønn» for disse dager så lenge dagene ikke faller på søndager eller andre helgedager.

Forutsetningen er imidlertid at arbeidstakeren har vært ansatt hos arbeidsgiver sammenhengende de siste 30 dager i forkant av høytidsdagene eller at arbeidstaker er ansatt før 1. eller 17. mai og arbeidet har minst 30 dagers varighet, jf. lovens § 3.

I tillegg må det være slik at arbeidstaker skulle ha vært på arbeid denne dagen/disse dagene.

Hva regnes som «full lønn»?

Hva som regnes som «full lønn» er nærmere regulert i forskriften om lønn 1. og 17. mai romertall I:

• for en timelønnet, den timelønn som gjelder for vanlige virkedager og på grunnlag av ordinær arbeidstid
• for hel eller delvis akkordlønn er det den gjennomsnittlige dagsfortjeneste i ordinær arbeidstid de siste to ukene
• for skiftarbeidere er det ordinær skiftbetaling uten tillegg (gjelder ikke skiftarbeidere som etter skiftplanen har friskift denne/disse dagene, de får ingen betaling)
• de som har fast lønn + provisjon får betaling på grunnlag av fast lønn

Hvordan blir lønn for de som er månedslønnet eller ukelønnet?

Arbeidstakere som har fast månedslønn får som regel samme beløp uavhengig av hvor mange arbeidsdager det er i måneden, og vil vanligvis få betalt for 1. og 17. mai selv om de ikke arbeider på disse dagene.

Forskriftens romertall II nevner spesielt de arbeidstakere som er månedslønnet eller ukelønnet. Dersom de ikke får fradrag i vanlig lønn for helgedager, får disse ikke ekstrabetaling 1. og 17. mai så lenge de ikke er i arbeid på slike dager.

Arbeidstaker kan tape retten til lønn

Forskriftens romertall VI sier at arbeidstaker kan tape retten til full lønn 1. og 17. mai etter lovens § 3 første punktum, ved ugyldig fravær siste virkedag før eller første virkedag etter slik høytidsdag. Dette gjelder ikke ved ferie eller dersom arbeidstakeren leverer legeattest som bekrefter at fraværet skyldes sykdom.

Hvordan blir lønn for de som arbeider 1. og/eller 17. mai?

Arbeidstakere som jobber 1. og/eller 17. mai, får betaling for den tiden de er på arbeid. Lovens § 3 slår fast at en arbeidstaker som må arbeide disse dagene, skal ha samme lønnstillegg som de etter avtale eller regulativ måtte ha krav på for søndager. Er lønnsspørsmålet ikke avgjort ved avtale eller regulativ, skal det betales et tillegg på minst 50 % til vanlig lønn. I slike tilfeller følger ofte rett til tillegg for arbeid på helligdager av arbeidsavtalen.

Hvordan håndteres ansatte som har ferie 1. eller 17. mai?

Forskriftens romertall IV uttaler at arbeidstaker som 1. og/eller 17. mai er fraværende grunnet ferie, skal ha lønn for disse dagene som de øvrige arbeidstakerne. Arbeidstakeren kan kreve at ferien forlenges med en dag for hver slik høytidsdag som faller i ferien. 

Forskriftens romertall V sier at det regnes vanlig feriegodtgjørelse for lønn 1. og 17. mai.

Hva med rett til fri dagen før 1. og 17. mai?

Hovedregelen jf. loven om 1. og 17. mai §2 er at dagen før 1. og 17. mai regnes som en vanlig virkedag med rett til arbeidsfri fra kl. 22, så lenge den:

«ikke faller på en lørdag, på dagen før Kristi Himmelfartsdag eller på en søndag eller annen helgedag. Arbeid som etter gjeldende lovgivning ikke kan holdes i gang på søndager, skal slutte seinest kl. 22 dagene før 1 og 17 mai. Dette gjelder ikke arbeid ved faste utsalgssteder.»