Plattformisering

Plattformisering fjerner konkurransebarrierer, skaper nye forretningsmodeller og snur hele bransjer opp ned. Hva med regnskapsbransjen?

Hva er plattformisering, og hva vil det bety for din bransje?

En spennende trend som går parallelt med digitalisering er plattformisering. Man samler seg rundt digitale plattformer som blir sentrale knutepunkt for hele bransjer.

Noen aktører påtar seg rollen som plattformeier, mens andre blir plattformspillere som benytter seg av plattformen for å oppnå konkurransefordeler.

Slike plattformer matcher leverandører og brukere av varer, tjenester eller forbindelser. Plattformene eier ikke selv varene eller tjenestene som det handles med.

HVA MED REGNSKAPSBRANSJEN?

Når trenden er at digitalisering fører til plattformisering, kan vi spørre oss selv hva da med regnskapsbransjen?

Fremtiden for vår bransje er ikke punching av bilag, men kontinuerlig og automatisert bokføring sammen med rådgivning basert på regnskapsdataene.

Foreløpig finnes det ingen digital plattform for hele regnskapsbransjen. Men digitalisering, skybaserte regnskapssystemer, nye API-er og ikke minst SAF-T (standard dataformat for regnskapsdata) vil åpne opp for det.

Hvem vil i så fall ta på seg plattformeier-rollen og hvem vil bli plattformspillere?

• Systemleverandørene kan sikkert ønske å ta på seg rollen som plattformeier, men vil de ha troverdighet når det gjelder nøytralitet?
• Kan skattemyndighetene påta seg en slik rolle?
• Hva med regnskapsbransjen selv?

AKTØRENE I PLATTFORMØKONOMIEN

Et plattformselskap er en virksomhet basert på verdiskapende samhandlinger mellom eksterne produsenter og konsumenter.

Plattformen tilgjengeliggjør en åpen og deltakende infrastruktur for disse samhandlingene, og retningslinjer for dem.

Plattformens overordnede hensikt er å matche brukere, og deretter fasilitere utveksling av produkter, tjenester eller sosial valuta – og på den måten muliggjør verdiskapning for alle deltakere.

Noen aktører påtar seg rollen som plattformeier, mens andre blir plattformspillere som benytter seg av plattformen for å oppnå konkurransefordeler eller annen verdi.

Det finnes flere typer plattformspillere – noen er produsenter, noen er konsumenter og noen spiller begge rollene til forskjellige tider. Disse brukerne kobles sammen og interagerer med hverandre via ressursene plattformen gir dem tilgang til.

I tillegg er det firmaer som tar rollen som mellommenn som tilbyr verdiøkende tjenester. F.eks. konsulentselskaper som tilbyr seg å hjelpe bedrifter med markedsføring på Facebook.

NOEN AV DE MESTE KJENTE EKSEMPLENE PÅ SLIKE PLATTFORMER

Facebook er en dominerende plattform innen media, men selv produserer de ikke innhold. Innholdet produseres av plattformspillere som aviser, tidsskrifter, foreninger, mediebyråer og ikke minst forbrukerne.

Innen taxinæringen har vi plattformen Über, som har blitt verdens største taxiselskap uten å eie en eneste bil. Plattformspillerne i denne bransjen er sjåførene og passasjerene.

Innen overnatting har AirBnB blitt verdens største leverandør, uten å eie et eneste rom – men ved å være plattformen. Plattformspillerne her er folk som leier ut leilighetene sine via denne plattformen og de som leier.

Et norsk eksempel er Finn. Enten du skal kjøpe eller selge, så er dette plattformen vi går til. Finn.no selv eier ingenting av det som kjøpes og selges.

SPREDNING AV PLATTFORM-MODELLEN SKAPER REVOLUSJONERENDE ENDRINGER

Plattformer utkonkurrerer tradisjonelle verdikjeder fordi plattformer skalerer mer effektivt ved å eliminere «gatekeepers». Et godt eksempel på det er Amazon selvpubliseringsløsning, der hvem som helst (tilnærmet kostnadsfritt) kan utgi egne bøker, både digitalt og som print-on-demand. En uke etter at boka er ferdig skrevet, kan den være tilgjengelig over hele verden.

Plattformer åpner for nye kilder til verdiskapning og bærekraftig utnyttelse av ressurser.

Eksempler på dette er plattformer som AirBnB og Nabobil, som lar deg leie ut og tjene penge på bolig og bil, nå du ikke bruker dem selv. En annen nykommer her til lands er app-en «Too good to go», som reduserer matsvinn ved å la spisesteder, kiosker o.l. selge dagens overskuddsmat billig til forbrukere.

Med plattformer har fokuset endret seg fra å forsøke å ha kontroll på unike interne ressurser og skape konkurransebarrierer, til å koordinere eksterne ressurser og skape levende fellesskap. Plattformselskaper kan derfor ta opp konkurransen med gamle topptunge selskaper, men med en mye lavere bemanning. F.eks. hadde Instagram kun 13 ansatte da selskapet ble solgt til Facebook for kr. en milliard dollar i 2012.

REGNSKAP NORGES ROLLE

Regnskap Norge er på mange måter et koblingspunkt mellom ulike interessenter i bransjen: regnskapsførere, myndigheter, systemleverandører og bedrifter.

Et av målene i vår gameplan er «å designe plattformen for fremtidens leveranser for regnskapsbransjen». Det betyr ikke at vi skal bli det nye Facebook, men at vi skal tilrettelegge for lønnsom vekst for regnskapsbransjen, også i en fremtidig plattformøkonomi. ​