Stadig behov for forenkling!

Debattantene under Forenklingskonferansen var enige om at god samhandling er viktig for vellykket digitalisering i det offentlige, og at de som berøres må involveres i lovgivningsprosessene.

Tema for årets forenklingskonferanse var forenkling gjennom smart regulering, digitalisering og effektivisering av kommunenes tjenester overfor næringsliv og innbyggere.  

Et eget forenklingsutvalg er nedsatt for å se på hvordan arbeidet med forenkling best skal tas videre. Det er bra! innledet Gjermund Løyning, direktør for politikk og samfunnskontakt i NHO, årets digitale konferanse med. – Vi må sørge for at eksisterende og nye regler passer bedriftenes hverdag og virkeligheten. Ofte er ikke dette hensynet ivaretatt godt nok. 

Små og mellomstore bedrifter neglisjeres i lovutredninger

Når det gjelder utredningskvalitet har vi fortsatt en lang vei å gå, mener leder av Regelrådet, Sandra Riise:

Alle snakker om hensynet til SMBene, men det langt fra ord til handling. Det siste året er de nevnt i 13% av høringssakene. I utredningene omtales virkningene for næringslivet i liten grad, og hensynet til små bedrifter er ofte ikke vurdert. Forenklinger for næringslivet foreslås sjelden; kun i 20% av sakene. Næringslivet kjenner på de resterende prosentene, som blir merbyrder.  

Høringssaker som gjelder næringslivet under pandemien, hvor tiltak kom på plass atskillig raskere enn ved alminnelige lovprosesser, har rundt samme utredningsgrad som de andre sakene. Det sier noe om at dette ikke nødvendigvis handler om kapasitet og ressurser i etatene.  

Forenkling gjennom «smart regulering»

Professor Jon Christian Fløysvik Nordrum, ved Institutt for offentlig rett ved UiO, mener at avstanden mellom ideal, realitet, ambisjon knyttet til smart regulering er for stor, og at kunnskapsgrunnlaget for regulering må bli bedre.

Når vi ser på måten vi forbereder lover og hvordan de blir til er konsekvensvurdering et ideal. Her skårer Norge dårlig sammenlignet med andre land i dag, poengterte Følysvik Nordrum: Norge har en lang lovgivningsprosess. Det gir stor forutsigbarhet fordi det sjelden skjer endringer når forslaget når Stortinget. Men det er vanskelig å konsekvensutrede det som ennå ikke er praktisert. 

Her må vi finne riktig beslutningsnivå. 

Hva må til for å få bedre prosesser?  

De politiske reformene som stadig kommer, er en naturlig del av demokratiet og samfunnsutviklingen. Tidligere statsråd og stortingsrepresentant Bjarne Håkon Hanssen mener at for å få til bedre prosesser må vi utvikle en kultur der politikerne ikke bare blir målt på evnen til å foreslå reformer og få dem vedtatt. Det må også knyttes prestisje og forventninger til politikernes evne til å gjennomføre reformer, slik at ikke store og komplekse reformer som blir drevet fram til tross for klare advarsler fra embetsverk og eksperter.

– Det er viktig at fagmiljøer, akademia og det korporative Norge bidrar til forskning, analyse og debatt! De må blir flinkere til å delta i debatten, med synspunkter og utfordringer de ser når reformer diskuteres.  

Digitalisering i kommunesektoren 

Kan digitalisering hjelpe kommunene gjennom utfordringene og samtidig sikre gode digitale tjenester og fellesløsninger for næringsliv og andre brukere? 

Med det spørsmålet innledet tidligere statsråd og stortingsrepresentant, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, sin presentasjon om kommunene og offentlig sektor. Det er betydelig automatiseringspotensial i kommunal sektor, som kan redusere kostnader. Gevinsten er mer enn 100 milliarder kroner over en ti-årsperiode i viser en undersøkelse utført av Menon, hevder Schjøtt-Pedersen.

For å komme i mål trengs en tydelig strategisk satsing!

Digitalisering må benyttes for å løse utfordringene vi møter, men det fordrer en helt annen satsing og sammensetning enn vi har sett til nå, mener Schjøtt-Pedersen:

– Vi må løse så mye av oppgavene som mulig gjennom digitale løsninger, og bruke den arbeidskraften vi rår over der menneskelig nærhet og innsats er nødvendig. Vi må ha en felles strategi for digitalisering av hele offentlig sektor mellom staten og alle statlige virksomheter, fylkeskommunene og kommunene. Vi må få bedre utnyttelse av offentlig informasjon med en felles rapportering, og tilpasning av tjenester til den enkelte person eller bedrift.

I dag har landets 356 kommuner tilsvarende mange løsninger – det er strukturell galskap!

Paneldebatt med representanter fra stat, kommune og næringsliv

Her møtte Asbjørn Finstad, avdelingsdirektør Strategisk IKT og digitalisering i KS, Jan Hjelle, ekspedisjonssjef for IT og forvaltningspolitikk i Kommunal og moderniseringsdepartementet, sammen med Tone Grindland, regionsdirektør i NHO og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, partner i Menon.

I følge Jan Hjelle er Noge helt i toppen i Europa, med et rekordnivå i investeringer i infrastruktur (fiber og mobil). 

Asbjørn Finstad mener det er opplagt at digitalisering vil bidra til effektiviseringen i offentlig sektor. Man kan gjøre mye hver for seg, men det er ikke klokt å digitalisere hver for seg: 

– Vi er avhengige av et tett samarbeid med både statlige etater og næringsliv for å løse dette i fellesskap. Vår rolle er å samordne behovene og være et knutepunkt.

Tone Grindland mener at for å få til godt privat-offentlig samarbeid må vi finne gode samarbeidsformer der næringslivet kan bidra. Videre poengterte hun at IKT-kompetanse er kritisk og at vi må sikre tilstrekkelig kompetanse for å kunne utvikle bedriftene.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er enig i at Norge har gode forutsetninger, men at det ikke endrer det faktum at vi faller tilbake i Europa. Det er fortsatt opp til hver kommune i hvilken grad de vil samarbeide, men her må alle må være med! Det er det som kjennetegner de som gjør det bedre enn oss:

– Vi har potensial for å kunne gjøre så mye mer, men da må vi bestemme oss for det; ved bedre samordning mellom stat og kommune, kommunene må snakke sammen, og det må gjøres generelt og gjennomgående.

Asbjørn Finstad hevder vi er forbi tidspunktet hvor vi diskuterer om vi skal samarbeide. Under pandemien har vi levert tjenester som nær alle kommuner har tatt i bruk. Så når vi ser det er nødvendig, så skjønner alle at det er klokt å gjøre det i fellesskap. Og noe vi kan gjøre uten tvang.

Konklusjon

Det er tydelig at det er en vei å gå. Smart regulering er et konkurransefortrinn! Det blir spennende å se om regjeringen ser det viktige arbeidet og at det videreføres. Og at det ikke påføres flere byrder, oppsummerte administrerende direktør i Revisorforeningen, Karen Kvalevåg.

Forenklingskonferansen er et samarbeid mellom Regnskap Norge, NHO og Revisorforeningen. Målgruppen for konferansen er politikere, forvaltning, bedrifter og andre med interesse for regelverksutvikling og -forenkling.