Forbud mot kontant utbetaling av lønn fra 1. januar 2022
Formålet med å kreve utbetaling via bank er å redusere svart økonomi ved å sikre sporbarhet.
26.01.22
Skrevet av
Harald Breivik, Advokathuset Breivik
Fra 1. januar 2022 er det som hovedregel forbudt å utbetale lønn og feriepenger i form av kontanter. Ny regel i arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgivere å utbetale lønn via bank.
Den nye bestemmelsen i arbeidsmiljøloven (aml) § 14-15 annet ledd er et av mange tiltak i kampen mot arbeidslivskriminalitet, og pålegger alle arbeidsgivere som hovedregel at:
«Lønn i penger, herunder feriepenger og annen godtgjøring i penger, skal utbetales fra arbeidsgiver via bank eller foretak med rett til å drive betalingsformidling til arbeidstakers konto.»
Kravet om at lønn skal utbetales via bank sikrer sporbarhet
Årsaker til at lønn utbetales kontant kan være at arbeidstaker ikke har tilgang til bankkonto, at arbeidstaker og/eller arbeidsgiver er utenlandsk og ikke har norsk bankkonto og at kontant lønnsutbetaling anses mer praktisk og billigere enn overføring til/fra utenlandsk bankkonto. Dette er i utgangspunktet legitime grunner for å foreta kontant lønnsutbetaling.
Men kontant lønnsutbetaling kan også skje for å omgå regelverk, for eksempel for å unngå beskatning eller for å skjule at det ikke ytes lønn etter de satser som følger av allmenngjøringsforskrifter mv.
Formålet med den nye bestemmelsen er primært å sikre sporbarheten for utbetalingene og derved redusere handlingsrommet for den som profitterer på skatteunndragelser og andre regelbrudd. Utover dette vil påbudet om betaling via bank også kunne forebygge tvister om utestående lønnskrav og gjøre det enklere for arbeidstaker å sannsynliggjøre et utestående krav, både overfor arbeidsgiver, et konkursbo eller statens lønnsgarantiordning.
Hva innebærer forbudet mot kontant lønnsutbetaling
Den nye bestemmelsen i aml § 14-15 annet ledd innebærer ikke bare et forbud mot at lønn og feriepenger utbetales i kontanter. Bestemmelsen presiserer at også alle andre godtgjørelser skal betales via bank.
I forarbeidene fremgår det at dette gjelder alle utgiftsgodtgjørelser, som diettgodgjørelse og kilometergodtgjørelser.
Forbudet gjelder både reiseforskudd og forskudd på lønn.
Det er også presisert at tilfeller der arbeidstakeren beholder kontanter betalt av virksomhetens kunder, og arbeidsgiver deretter «motregner» beløpet i arbeidstakers krav på lønn, vil rammes av den nye bestemmelsen, i det dette i realiteten dreier seg om et lønnsforskudd.
Det er videre et krav at betalingen skal skje til «arbeidstakers» konto. Dersom lønnen overføres til noen andres konto, vil dette derfor også rammes av forbudet. På den annen side er det presisert i forarbeidene at det ikke er noe krav av arbeidstaker må ha en konto i Norge. Overføring til arbeidstakerens bankkonto i utlandet vil være greit.
Forbudet er forbeholdt utbetalinger til «arbeidstaker». Begrepet arbeidstaker er i aml § 1-8 definert som «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste». Det antas at forbudet derfor ikke gjelder ved utbetalinger av arbeidsvederlag til f. eks. frilansere eller selvstendige oppdragstakere, selv om vederlaget skal behandles som lønn i forhold til reglene om forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og lønnsrapportering.
Forbudet gjelder heller ikke ved utbetaling av vederlag til selvstendige næringsdrivende.
Unntaket fra regelen
Dersom betaling via bank «er umulig eller svært byrdefull for arbeidstaker eller arbeidsgiver», skal forbudet mot kontant lønnsutbetaling likevel ikke gjelde.
I forarbeidene er det presisert at unntaket skal være snevert og være forbeholdt spesielle tilfeller. Et eksempel på et slikt tilfelle, kan være at det er umulig eller svært krevende å få opprettet bankkonto, eller hvor betaling via bank er uforholdsmessig kostbart. En slik løsning vil også omfatte en situasjon hvor arbeidsgivere som normalt utbetaler lønnen via bank, i enkeltstående tilfeller blir forhindret fra dette, for eksempel grunnet forhold hos banken.
Det er for ordens skyld også presisert i forarbeidene at arbeidsgiver og arbeidstaker ikke har anledning til å avtale seg bort fra forbudet i bestemmelsen, selv om dette subjektivt sett vil kunne hevdes å være en avtale til gunst for arbeidstaker, j faml § 1-9.
Det er også presisert i forarbeidene at forbudet også vil gjelde for allerede inngåtte avtaler inngått før bestemmelsen trådte i kraft. Dette anses ikke å være i strid med forbudet i Grunnloven mot å gi lovregler med tilbakevirkende kraft.
Sanksjoner ved brudd på kontantforbudet
Et brudd på forbudet i aml § 14-15 annet ledd om kontant utbetaling av lønn mv, vil etter § 19-1 i loven være straffbart.
Arbeidsgiver kan, ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av regelen, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler.
Også arbeidstaker kan straffes dersom han eller hun har medvirket til lovbruddet. Dersom overtredelsen er forsettlig eller grovt uaktsom, kan arbeidstaker straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder, eller begge deler.
Sammenhengen mellom kriminalitet og omfattende bruk av kontanter
I forarbeidene til den nye bestemmelsen vises det til at omfattende bruk av kontanter er et av kjennetegnene ved kriminelle aktører, typisk ved at kontantbruk legger til rette for svart omsetning. Fra sine felles kontroller gjennom arbeidslivskriminalitetssentrene rapporterer Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og skattemyndighetene om det samme.
Forarbeidene viser også til Skatteunndragelsesutvalget som i sin innstilling inntatt i NOU 2009:4 uttalte følgende om kontantbruk i forretningsforhold:
«Bruk av kontanter vanskeliggjør avdekking av svart omsetning, herunder bruk av fiktive og falske fakturaer der betaling oppgis å være gjort ved kontanter. I tillegg medfører håndteringen av kontanter andre kostnader for næringslivet. Kontanttransaksjoner er svært vanskelig å kontrollere i ettertid. Det er grunn til å anta at dersom alle betalinger til og fra næringsdrivende over et visst beløp foretas via bank, vil dette redusere omfanget av den svarte økonomien, fordi betaling via bank vil være sporbart, og dermed gi skattemyndighetene mulighet til kontrollere korrektheten i innrapporterte opplysninger. I tillegg kan det bli vanskeligere å hvitvaske penger fra kriminell virksomhet.
Skatteunndragelser kan også medføre rettighetstap for den enkelte. Trygderettigheter som pensjon, sykepenger og fødselspenger er ment å skulle kompensere for bortfall av inntekt i perioder hvor man ikke kan arbeide. Opparbeidelse av slike rettigheter skjer på grunnlag av inntekt. Dersom inntekten ikke oppgis til beskatning, vil den enkelte heller ikke opparbeide seg det sikkerhetsnettet som trygderettighetene utgjør. Ved skatteunndragelse risikerer man dermed at man ikke får kompensert inntektsbortfall ved for eksempel langvarig sykdom eller arbeidsledighet.»
Betaling via bank som vilkår for fradragsrett – skatt og merverdiavgift
Skatteunndragelsesutvalgets innstilling ble fulgt opp ved at det med virkning fra 1. januar 2011 ble innført et uttrykkelig vilkår for skattemessig fradrag for kostnader at betaling skjedde via bank dersom kostnaden samlet var kr 10.000,- eller høyere, jf skatteloven § 6-51.
Tilsvarende krav ble innført samtidig i merverdiavgiftsloven § 8-8, hva gjelder fradrag for inngående merverdiavgift.
Ut over dette, har vi i prinsippet ikke hatt regler om at kontant betaling ikke er akseptabelt.
Bakgrunn
Inntil vi fikk den nye bestemmelsen i aml § 14-15 annet ledd, har det ikke vært noen regler om hvordan lønn skal utbetales.
Hovedregelen har vært at det var opp til partene selv å avtale utbetalingsmåte.
Det følger imidlertid av arbeidsmiljøloven § 14-6 første ledd bokstav i) at den avtalte utbetalingsmåten skal nedfelles i en skriftlig arbeidsavtale. Faktisk ga arbeidsmiljøloven helt frem til 2005 anvisning på at lønn og feriepenger skulle utbetales «kontant på arbeidsstedet, hvis ikke betaling over lønnskonto, med sjekk eller giro var avtalt». Kontant lønnsutbetaling ble likevel i svært liten grad benyttet.
Det har også vært en lovfestet rett i de fleste sammenhenger å kunne kreve å få betale i form av kontanter. Dette følger av sentralbankloven § 3-5 første ledd, hvor det er fastslått at «Norges Banks sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge.» At sentralbankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel innebærer at betaleren som utgangspunkt har rett til å betale med det, og at betalingsmottakeren kan kreve å få oppgjør i det. Bestemmelsen i sentralbankloven er imidlertid ikke preseptorisk, og kan f eks fravikes i en arbeidsavtale.
Kilder:
- Arbeids- og Sosialdepartementets Høringsnotat «Endringer i arbeidsmiljøloven – Innføring av krav om at lønn skal utbetales via bank», datert 01.10.2020
- Regjeringen Solbergs «Strategi mot arbeidslivskriminalitet» , datert 08.02.2021
- Prop 153 L (2020-2021) pkt 8