Ny advokatlov: Slutt for rettsrådmonopolet

Stortinget vedtok loven 28. april. Her er de viktigste punktene for regnskapsbransjen.

Stortinget vedtok den 28. april den nye advokatloven. Særlig interessant for regnskapsbransjen er at det såkalte rettsrådmonpolet oppheves, slik at enhver kan yte rettslig bistand utenfor rettergang.

Her er de viktigste punktene for regnskapsbransjen i den nye loven:

Rettsrådmonopolet er opphevet

Etter den nye advokatloven kan enhver yte rettslig bistand utenfor rettergang. Når det gjelder reglene om hvem som kan opptre i rettergang, videreføres i det vesentligste dagens regler. Det gjøres heller ikke endringer i adgangen til å yte rettsråd etter straffeprosessreglene og reglene om fri rettshjelp.

Forslagets betydning for regnskapsføreres adgang til å yte rettshjelp

Utvidet adgang for regnskapsførere til å yte rettshjelp

Regnskapsførere hadde også tidligere adgang til å yte rettshjelp etter domstolloven § 218, 5. ledd. Dette i den grad rettshjelpen var nødvendig for å yte god og fullstendig hjelp i regnskapsoppdrag. I henhold til den nye loven kan regnskapsførere yte rettshjelp i alle tilfeller.

For personer som yter rettslig bistand som ledd i en annen type virksomhet, profesjon eller yrke enn advokatvirksomhet, vil imidlertid de særlige reglene som gjelder på virksomhetens område komme til anvendelse uansett, og sikre at tjenestene som ytes er av kvalifisert art. For regnskapsførere vil dette si at GRFS pkt. 2.6 om at regnskapsfører skal ha tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppdrag også gjelder når det kommer til hvilke områder man kan yte rettshjelp på.

Mulighet til å frata personer retten til å yte rettslig bistand

Den nye loven gir adgang til å forby aktører å yte rettslig bistand hvis virksomheten utøves på uforsvarlig måte. Forbudsregelen skal være en «sikkerhetsventil» for de tilfellene hvor det er behov for å beskytte samfunnet eller den enkelte borger mot tjenesteytere som opptrer uforsvarlig og useriøst. Et slikt forbud kan ilegges for en bestemt tid innenfor fem år.

Det skal i slike saker foretas en konkret vurdering, hvor det sentrale hensynet er interessen til det rettssøkende publikum. Ved vurderingen av om vedkommende har opptrådt uforsvarlig vil det blant annet være av betydning om mottakeren av bistanden er påført tap eller annen skade.

Muligheten for at man kan fratas adgangen til å yte rettslig bistand tydeliggjør kravet om at den rettshjelpen man utfører må være forsvarlig. For en regnskapsfører vil det være vanskelig å utføre jobben som regnskapsfører dersom man fratas enhver mulighet til å utøve rettslig bistand.

Ansvarsforsikring

I henhold til den nye loven er det ikke regler om ansvarsforsikring for andre personer enn advokater som yter rettslig bistand.

For regnskapsførere som er medlemmer i Regnskap Norge er det et krav om at man har ansvarsforsikring. Den nye advokatloven gjør at det må det ses på gjeldende vilkår i ansvarsforsikringen.

Det er verdt å merke seg at bakgrunnsretten, f.eks erstatningsrettslige regler og kontraktsrettslige regler, vil verne publikum. Man kan bli erstatningsansvarlig for sine rettsråd dersom vilkårene for erstatning er til stede.

Taushetsplikt

Loven innebærer ikke en særskilt taushetspliktsbestemmelse for alle som yter rettslig bistand. Regnskapsførere vil imidlertid fremdeles være underlagt taushetsplikten etter gjeldene regelverk og avtaleverk for regnskapsførere.

Oppsummering

Det at rettshjelp kan ytes av enhver vil utvide regnskapsføreres adgang til å gi rettslig bistand i saker der dette er nødvendig og formålstjenlig. Regnskapsførere har på bakgrunn av sin utdannelse, kompetanse og erfaring gode forutsetninger for å kunne gi kvalifisert rettslig bistand til sine kunder innenfor mange fagområder.

Det er fremdeles et krav for regnskapsførere at man har kompetanse på det man skal rådgi om. Regnskapsførere må opptre aktsomt når det gjelder hvilke områder man rådgir på. Gir man råd i saker der man ikke har kompetanse kan dette betraktes som uaktsomt og medføre erstatningsansvar. Det at loven nå medfører en mulighet for å frata personer retten til å yte rettshjelp er noe som også vil virke preventivt i forhold til de områder man gir rettshjelp på.

Det er foreløpig uklart når den nye advokatloven vil tre i kraft.