Hvis skyen var målet, ville Vingman vært «framme»

I løpet av høsten er alle kundene til Vingman i skyen. Men omstillingen er ikke over med det. Det er nå det virkelig begynner.

Halvard Rype og Laila Nordtvedt sammen med Kadir Keklik – en av dem som ble rekruttert da Vingman «snudde på flisa», og annonserte etter unge, nyutdannede. Foto: Grim Evensen, Bonanza

Eier og daglig leder Halvard Rype konstaterer at Vingman har fått oppdrift på flere nivåer. De ansatte, teamene og lederne – alle har tatt del i arbeidet med forretningsutviklingspakken fra Regnskap Norge.

Mange regnskapskontorer og -byråer omstiller seg for å komme i skyen, og tenker kanskje at skyen er selve målet. Historien til Vingman viser at den nye teknologien, de nye løsningene, mer er et virkemiddel. Hvis skybasert regnskap var selve målet, ville Vingman vært «framme».

Må velge

– Bransjen beveger seg i ei ny retning. Aktørene i bransjen må velge: Fortsette som før, og ikke gjøre endringer, eller gå i den nye retningen med de endringer og omstillinger som det krever. Å stå midt i mellom, og ikke ta stilling, er dødfødt, slår Rype fast.

Hadde han hatt en plan om en exit i løpet av to til fem år, eksempelvis ved pensjonsalder, kunne han vurdert å optimalisere topplinja før et salg ved å drifte videre etter gammel modell.

– Har du fremtiden som perspektiv, gir svaret seg selv: Da må du endre og omstille. Og det koster. Både tid og penger.

I løpet av høsten er alle Vingmans kunder over på skybaserte systemer. Unntaket er noen få kunder som har egne systemer som Vingman logger seg på. Hovedporteføljen består av store selskaper hvor det kan være flere ansatte på oppdraget.

Definere «rådgiver»

– Vi jobber tett med kundene, og er langt inne i driften. I disse selskapene involveres vi som rådgivere på en del områder, sier Laila Nortvedt.

«Rådgiver», «hjelper» og «skybasert regnskap» havner fort i ordskyen for fremtidens regnskapsbransje. Blant tingene det jobbes videre med i Vingman etter pilotfasen, er å definere rådgiverrollen.

– Hva ER en rådgiver? Jeg opplever begrepet som en floskel i mange tilfeller. Hvis begrepet ikke er definert, er det mest opp til den enkelte: De som tør å kjenne på begrepet, har trygghet til å kjenne at de er rådgivere – og tør å si det – de er rådgivere, resonnerer Rype nærmest filosofisk og knytter langt på vei begrepet til personer som har tryggheten og selvtilliten til å fylle rollen.

– Vi har rådgivere, altså de som tør si det, og formelt tar på seg rådgiverrollen. Men stort sett alle hos oss er kommuniserende, sier Rype.

Den «vingmanske» rådgiverdefinisjonen vil bli knyttet til ulike funksjonsnivå.

– Over sommerferien skal vi i gang med å sette tydelige overordnede mål for Vingman. Vi skal også gjennomføre ei kompetansekartlegging og sette individuelle mål for den enkelte, sier Rype.

«Ny» rekruttering

Endringene i bransjen fikk Drammen-selskapet til å tenke annerledes i rekrutteringsarbeidet.

– Vi tenkte veldig tradisjonelt, og jaktet gjerne de med lang erfaring, de rutinerte. Dette er et vanskelig marked, og vi bestemte oss for å tenke annerledes. For å skape et miljø for yngre ansatte, lyste vi ut flere stillinger samtidig rettet mot unge, nyutdannede. Vi fikk et sted mellom 100 og 120 søknader, og tilsatte fem personer, forteller Laila Nortvedt.

I skrivende stund er Vingman i prosess med den sjette personen som rekrutteres på «nymåten».

– Det har vært en fryd: Ydmyke, oppegående, trygge og kommuniserende mennesker som er vant til å jobbe med dagens IT-løsninger. Å jobbe med skybaserte systemer, gjør at vi jobber mer sammen internt. For de unge er det mer vanlig å dele og være sammen, enn å lukke kontordøra og jobbe alene, sier hun.

Sårt punkt

Halvard Rype peker på et punkt i omstillingen som kan være både vanskelig og sårt.

– Det stilles veldig annerledes krav til ansatte nå, enn for noen få år tilbake. At eksisterende ansatte opplever at de ikke passer inn i den nye retningen, vil mest sannsynlig komme opp. Enten ser de ansatte det selv, og tar konsekvensen av det, eller så må lederen ta det opp. Det må uansett håndteres med respekt, for dette tett knyttet til personlighet, sier han.

I starten var Vingmans overgang til skybaserte systemer kundedrevet.

– Kundene begynte å etterspørre muligheter for å scanne bilag og forenkle prosesser, forteller Laila Nortvedt.

I 2013 kom en tidligere kunde og ville tilbake. Forutsetningen fra Vingmans side var at kunden måtte ta i bruk et skybasert regnskapssystem.

Det ble starten på Vingmans reise til skyene. 1.1.2014.

Treffende navn

Men selskapet var i realiteten brakt «til himmels» allerede – før de skybaserte systemenes inntog.

En vingmann er der for å kunne hjelpe når det trengs – opprinnelig piloten som flyr litt ved siden av og litt bak lederflyet i formasjonen. En flyvende hjelper, altså.

I en regnskapsbransje som beveger seg mer og mer over i skyene, og skal framstå mer som hjelpere, har Vingman-navnet sterk symbolikk.

– Faktum er at navnet kom før både «skyen» og «hjelper» i bransjen. Vi visste bare ikke hvor treffende det skulle bli, ler Halvard Rype.

Hadde han bestemt alene, hadde selskapsnavnet Regnskapsdata blitt benyttet videre. I tiden som Økonor-kontor var selskapsnavnet underordnet; Økonor var markedsnavnet. Da Regnskapsdata forlot Økonor-kjeden, som da var blitt Accountor, kom selskapsnavnet fram igjen – og ble et tema.

– Vi kjørte en navneprosess etter internt påtrykk i 2013. Et reklamebyrå, som også er kunde hos oss, kjørte prosessen. Konklusjonen var at Regnskapsdata var blitt så retro at det stod seg godt. Men så la de fram et «wildcard» helt på slutten. Vingman, ut fra hvordan de opplevde vår virksomhet, forteller Rype.

Internt var man delt. Navnevalget var tema under en tur til Krakow, og ei tid etterpå ble navnebytte besluttet.

– Det gode er at forslaget kom ut fra hvordan reklamebyrået opplevde oss allerede i 2013, før vi begynte med skybasert regnskap. Vi fremsto tydeligvis som en hjelper, en vingmann, allerede da, legger Laila Nortvedt til.

Fokus på lederskap

Arbeidet med forretningsutviklingspakken fra Regnskap Norge har samlet troppene og satt lederskapet i fokus.

– Jeg startet Regnskapsdata sammen med en kompanjong i 1983, men har aldri arbeidet med strategi og utvikling på den måten vi har gjort nå. Tidligere har det kunnet være ledige stunder til refleksjon og strategi, men i mellomtiden har det gjerne kommet ei spennende, operativ problemstilling, et rådgivningsoppdrag, sier Halvard Rype.

– Dette har vært viktig for oss. Det er en totalpakke som har gitt oss noe å gripe tak i på veien videre. Jeg føler at vi har fått en verktøykasse full av verktøy som vi kan benytte videre. Strukturen, modellene og prosessene er der. Min største frykt nå, er at vi skal «skli av» igjen, sier Rype.

– Det får du ikke lov til, skyter Laila inn.

– Nei, nettopp. Jeg tror ikke vi blir å gjøre det, for det så mange dyktige folk rundt meg som vil videre, sier Rype og avslutter:

– Vi har gjort dette sammen; ei kompetanseheving på høyt nivå. Det har vært verdifullt, nå er det bare opp til oss selv. Jeg føler at vi er beredt!

Vil du høre historien til Vingman og de to andre pilotene som har jobbet med forretningsutviklingspakken til Regnskap Norge?

Da er Overskudd 2017 stedet å være. Program og påmelding til Overskudd 2017 finner du HER.