EU nærmer seg endelig vedtak om aktsomhetsdirektivet
Etter flere utsettelser og stor usikkerhet rundt aktsomhetsdirektivet (CSDDD) skal rettsakten endelig formelt vedtas av Rådet og Europaparlamentet på plenumsmøtet 24. april.
16.04.24
Skrevet av
Sara Wilsgaard, Regnskap Norge
Etter at saken tok en uventet u-sving tidligere i år, har det vært usikkerhet rundt EUs aktsomhetsdirektiv CSDD/CS3D.
Aktsomhetsdirektivet er ofte omtalt som EUs svar på den norske åpenhetsloven, og 14. mars 2024 kom Rådet og Europaparlamentet endelig til enighet om innholdet i direktivet.
Enigheten baserer seg på store endringer i opprinnelig versjon, ved at færre virksomheter omfattes av direktivet.
Aktsomhetsvurderinger på flere områder
Det nye direktivet vil kreve at virksomheter gjennomfører aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter, og miljø, samt at medlemslandene må sørge for at virksomhetene iverksetter passende tiltak for å identifisere faktiske og potensielle negative påvirkninger på disse.
Direktivet omhandler barnearbeid, slaveri, utnyttelse av arbeidskraft, forurensning, ødeleggelse av naturarv og tap av biologisk mangfold. Virksomhetene som omfattes av direktivet pålegges videre å utarbeide en plan for å begrense global oppvarming i tråd med Parisavtalen. Dette er flere områder enn den norske åpenhetsloven.
Hvem omfattes av direktivet?
Det nye direktivet retter seg mot virksomheter med over 1 000 ansatte og 450 millioner euro i omsetning. (Opprinnelig forslag over 500 ansatte 150 millioner euro i global omsetning.)
Dette er et av de mest betydningsfulle endringene i direktivet, da det bidrar til reduksjon av virksomheter som vil være underlagt dets krav. Mens det opprinnelige forslaget kunne ha påvirket opptil 17 000 selskaper, vil det nå kun gjelde for rundt 5 500 selskaper i EU. Dette innebærer også betydelig færre norske virksomheter.
Bøter for manglende etterlevelse
Direktivet inneholder også bestemmelser om erstatningsansvar for manglende aktsomhetsvurderinger, med bøter på opptil 5 % av nettoomsetningen for selskaper som ikke etterlever kravene. Det er medlemslandene som utpeker en tilsynsmyndighet for å håndheve direktivet, og utenlandske selskaper vil være pålagt å utpeke en autorisert representant i den aktuelle medlemsstaten.
Hva skjer videre?
Når direktivet blir endelig vedtatt skal det implementeres i medlemslandene. Ettersom direktivet er markert EØS-relevant vil det også bli implementert i Norge.
Det vil likevel ta noe tid før virksomhetene som omfattes må etterleve reglene, da det er lagt opp til en gradvis innfasing over flere år. I starten vil det kun være de største virksomhetene med mer enn 5 000 ansatte som er omfattet.
Videre er det også nærliggende at også den norske åpenhetsloven vil endres i lys av direktivet.
Les mer om saken i EU/EØS-nytt fra stortinget.no
