Økt bruk av offentlige sanksjoner truer bedriftenes rettssikkerhet

Staten pøser på med nye hjemler for å kunne gi bedrifter enda flere overtredelsesgebyrer. – Næringslivsledere føler seg rettsløse, fordi de ikke får vite hvordan beløpet er fastsatt. Nå ber vi de folkevalgte ta grep, før dette bærer galt av sted, sier adm.dir. Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.

Han ser med bekymring på den økende bruken av administrative sanksjoner fra det offentlige mot næringslivet.

– Administrative sanksjoner er i utgangspunktet formålstjenlig, men det må rammes inn med tilstrekkelig grad av rettssikkerhet. Det er flere forhold som utfordrer akkurat det, sier Aale-Hansen.

Mangler uavhengig klageorgan

– Bedrifter kan få ulike sanksjoner når ting angivelig ikke er gjort etter boka. En av disse er overtredelsesgebyr. Den er ikke av ny dato, men bruken av gebyrene har eksplodert. Det som før var en liten kalv har nå blitt en stor melkeku, sier Aale-Hansen.

Han viser til en fersk rapport som Regnskap Norge har fått utarbeidet. Den peker på en 16-dobling i lovparagrafer som gir grunnlag for gebyret – fra 7 hjemler i 2003 til 118 hjemler høsten 2023.

– Det er knapt til å tro at myndighetene ikke har en samlet oversikt over overtredelsesgebyr og andre sanksjoner rettet mot næringslivet. Et drøss nye hjemler viser at gebyret åpenbart er en viktig inntektskilde for staten, sier Aale-Hansen og fortsetter:

– Det finnes heller ingen fullstendig oversikt over antall klager og utfallet av disse. Vi ser bukken som passer havresekken når samme eller overordnet organ behandler klagen de selv har vedtatt. Når det også er uklart hvordan størrelsen på gebyret er regnet ut, og i noen tilfeller også usikkerhet rundt grunnlaget for gebyret, truer det bedriftenes rettssikkerhet. En følge av dette er at bedrifter i tilfelle må gå til rettssak for å prøve gebyrets berettigelse og størrelse. Det koster, og for mange bedrifter så mye at de ikke har nok ressurser til å ta kampen, påpeker sjefen i Regnskap Norge.

Må rettes opp

– En bedrift kan i ytterste konsekvens gå konkurs etter et gebyr som er ilagt på feil grunnlag, eller som er satt altfor høyt. Det underbygger behovet for en enhetlig praksis. Vi ber storting og regjering rette opp i skjevhetene. I første omgang bør det etableres klare regler for utmåling av gebyrer. Videre bør det innføres rutiner som sikrer offentlig informasjon om omfang av overtredelsesgebyr og andre administrative sanksjoner. Trolig vil det være klokt å iverksette en større evaluering av utviklingen og bruken vi har sett de siste 20 årene, og som Regnskap Norge nå har tatt et første skritt i kartlegging av, sier Aale-Hansen.

Regnskap Norge reagerte da Datatilsynet før jul ga NAV et gebyr på 20 millioner kroner for lovbrudd av personopplysninger. Tilsynet uttalte at gebyret ikke ble satt høyere, fordi NAV ikke ville hatt nok penger til å utføre sine lovpålagte oppgaver.

– Her ser vi en klar forskjellsbehandling av en statlig aktør. Det er ikke sikkert en bedrift ville blitt vurdert etter økonomisk evne, sier Rune Aale-Hansen. 

Rapporten fra Regnskap Norge er utført av rådgivnings- og utredningsselskapet NyAnalyse. Fire konkrete tiltak nevnes:

1. Alle offentlige organ legger type sanksjon, hjemmelsgrunnlag, beløp, om saken er påklaget og resultat av klagen, inn i en felles oversikt som alle kan se.
2. Utarbeide klarere og offentlig kjente retningslinjer for å sikre forutberegnelighet og rettssikkerhet.
3. En ny gjennomgang av grunnlaget for innføringen av hjemler for overtredelsesgebyrer. Sist gang var i 2003, i den offentlige utredningen «Fra bot til bedring». I årene etterpå har antall hjemler økt markant.
4. Kontakte Riksrevisjonen eller Sivilombudet for å evaluere bruken av overtredelsesgebyr med tanke på formål, retningslinjer og rettssikkerhet. Det bør også vurderes opprettelse et uavhengig klageorgan.