Automatisert, men ikke borte!

Computerworlds konferanse, digitalisering av regnskapsbransjen, handlet om en bransje i stor endring hvor det store spørsmålet var hva fremtiden vil bringe for regnskapsbedriftene. Deltakerne fikk med seg høyst ulike scenarier. Ragnvald Sannes ved Handelshøyskolen BI spådde at ny teknologi vil automatisere store deler av yrket, mens Øystein Moan i Visma ser gode tider for en profesjon som vil være etterspurt i lang tid fremover og med god omsetningsvekst.

Over 300 deltakere hadde funnet veien til heldagskonferansen, digitalisering av regnskapsbransjen, fredag 22. september i regi av Computerworld, som var lagt i tilknytning til arrangementet Overskudd 2017. Foto: Michael Oreld, Computerworld

Ragnvald Sannes fra Handelshøyskolen BI startet opp med hva den teknologiske utviklingen vil bety for bransjen. Han viste til rapporter om at det er 95 % sannsynlighet for at regnskapsføreryrket blir automatisert, og at alt som kan digitaliseres vil bli digitalisert. Regnskapsproduksjonen vil effektiviseres bl.a. ved hjelp av roboter og kunstig intelligens, selv om det vil være kompetanseoppgaver som videreføres.      

Nye internasjonale aktører vil kunne påvirke utviklingen og skattemyndighetenes rolle mot ytterligere automatiserte regnskapstjenester, f.eks. med et utvidet Altinn, kan endre situasjonen betraktelig for regnskapsførere og systemleverandører.    

Tre sentrale drivere til digitaliseringen

Sannes kom inn på betydningen av å investere i kompetanse for å betjene langt større datamengder og legge opp nye analyse- og rapporteringsformer. Han trakk også frem utviklingen mot standardiserte grensesnitt mellom systemer. Dette gir rom for verdiøkende analyser med utvikling fra historisk- og nåtidsrapportering til også å innbefatte prediksjon. Han trakk frem tre sentrale drivere til digitaliseringen:

• Eksponensiell vekst som innebærer at ny teknologi kommer stadig hyppigere, som internet of things (IoT), kunstig intelligens (AI) og roboter.

• Analytics og IoT med enorme datamengder (big data) og avanserte analyseverktøy som gir mulighet for ny innsikt i sanntid.

• Robotisering og maskinlæring som automatiserer arbeidsprosesser og til vesentlig lavere kostnad.

Disse driverne kommer til å endre forretningsmodeller, prisstruktur og arbeidsmetoder for regnskapsførerne. 

Digitalisering handler om transformasjonen fra at IT er et støtteverktøy til at det er en del av virksomhetens DNA. Regnskapsfører må ta grep og utvikle sin kompetanse for å digitalisere egen virksomhet.
 

Økt bevissthet

Hans Christian Ellefsen i Regnskap Norge var i sitt innlegg inne på tre stadier knyttet til digitaliseringen; bevissthet, forståelse og kompetanse. Mange har blitt mer bevisste på at digitaliseringen vil påvirke regnskapsbransjen, og man ønsker å tilegne seg økt kunnskap om hvordan man bør ta tak i denne utviklingen. Hvor begynner jeg for å jobbe med problemstillinger knyttet til dette og hvilke prosesser bør jeg ta tak i først?

Han nevnte at foreningen i første omgang ønsker å hjelpe sine medlemmer med økt forståelse. Målet er at regnskapsbedriftene forblir etterspurte og lønnsomme også etter det digitale skiftet.     
 

Digitalt skifte  

En undersøkelse fra Accenture om regnskapsproduksjon viser at vi vil få frigjort stadig mer tid. Dette støttes også opp av en nylig utført undersøkelse fra Regnskap Norge hvor over halvparten av medlemmene svarte at 40 til 70 % av oppgavene vil kunne bli overtatt av moderne teknologi (kunstig intelligens, roboter og avanserte algoritmer) i løpet av de nærmeste årene.

Ellefsen viste også til et annet spørsmål i undersøkelsen hvor det ble spurt om hvor lang tid det vil ta før teknologier som kunstig intelligens, roboter og avanserte algoritmer kommer for fullt i regnskapsbransjen? Resultatene viser at det er stor spredning i svarene, hvor bl.a. 25 % mener at en slik utvikling vil ta 6 år eller mer. Spørsmålet er ofte oppe til debatt blant foreningens medlemmer og det er ingen konsensus om når det digitale skiftet trer inn for fullt. 

Han kom inn på de forholdene som vil påvirke regnskapsbransjen, som kunstig intelligens, roboter og skytjenester med f.eks. alltid oppdaterte regnskap. Utviklingen innen skybaserte systemer vil bidra til å involvere kundene i sterkere grad. Blockchain teknologien vil også spille inn og påvirke transaksjonsarbeidet.
 

Ny rolle

For regnskapsfører vil denne utviklingen initiere en rekke spørsmål, som hva skal mitt verdiforslag være til mine kunder og hvordan skiller jeg meg ut, hvordan skal min forretningsmodell se ut og hvilken rolle skal jeg spille overfor kunder og leverandører, hvilken kompetanse bør jeg besitte og hvordan priser jeg mine tjenester?

Han kom også inn på noen kundeorienterte utfordringer som hvordan effektivisere datainnsamlingen og tilrettelegge for gode analyser, som grunnlag for å utvikle nye tjenester. Videre hvilken rolle man skal spille som teknologistøtte for sine kunder. 

Ellefsen påpekte at det aller viktigste i den utviklingen som regnskapsbransjen er oppe i, er deres evne til endring og legge til rette for nyskapning i virksomheten – teste ut ting, gjøre justeringer og med det bevege seg fremover.

Det er videre viktig å innta en aktiv rolle overfor sine kunder, som ikke alltid vet hva de skal spørre om fordi de mangler kompetansen og innsikten. Regnskapsleverandøren må være den som tar opp problemstillinger og viser muligheter, og hva de kan bidra med i verdiskapningen for sine kunder. Her kan regnskapsfører bl.a. utnytte sin kjernekompetanse innen datainnsamling, bearbeiding og rapportering til å levere utvidet innsikt som kompletterer regnskapsrapporteringen.
 

Blir ikke borte 

Ellefsen har mindre tro på at regnskapsfører blir borte, men det krever evne til endring og utvikling av ny forretningsmodell. Selv om utviklingen går mot en stadig mer automatisert regnskapsproduksjon, vil behovet for dialog og forstå kundens problemstillinger og utfordringer uansett være tilstede – det er her regnskapsfører vil spille en stadig viktigere rolle. 

Heller ikke konsernsjef Øystein Moan i Visma, har tro på at regnskapsførerne blir borte. Han var sist ut som foredragsholder på konferansen og viste til at bransjen har god omsetningsvekst. Vi burde snart se et trendbrudd dersom spådommen om regnskapsførers bortfall skulle stemme. Den underliggende årsaken til vekst i regnskapsbransjen er den økonomiske situasjonen i næringslivet som viser en vekst i antall virksomheter.

Utover et allerede komplisert regelverk innføres stadig nye lover og regler, som øker behovet for bistand for regnskapsfører – dette til tross for et pågående forenklingsarbeid.

Moan viste også til salget av Visma BPO til den internasjonale investoren HG Capital for rundt fire milliarder, som viser at det er tro på at regnskapstjenester er en vekstbransje. Han spår en dobling av omsetningen i bransjen fra dagens nivå (nær 14,3 mrd) frem til år 2030.
 

Rådgivning vil ikke frelse bransjen  

Han har liten tro på at regnskapsbransjen skal konverteres til å bli en rådgivningsbransje. Regnskapsbedriftene bør heller fokusere på å utvikle seg innen sin kjernevirksomhet og bli enda bedre på det man er gode på.

For å få til lønnsomhetsvekst vil det viktigste enkeltgrepet være å slutte å fakturere per time, og heller gå over til fastpris og transaksjonsbasert prising. 

Det vil måtte ansettes ganske mange nye personer i regnskapsbransjen for å erstatte de som etter hvert går av med pensjon. Nyansatte vil være mye mer IT- og automatiseringsorientert med ytterligere fokus på effektivisering av bilagsføringen og avstemmingsarbeidet. Den nye rollen vil i sterkere grad bli å overvåke produksjonsprosesser og informasjonsstrømmer – være en kontroller.
 

Posisjon og nye muligheter

Moan gav uttrykk for posisjonen som regnskapsføreren har som kundens «økonomibutler» – en som kan hjelpe uansett hva kunden ber om innen økonomiområdet.

Lønnstjenester er et stort område som spås videre vekst. Her er regnskapsbedriftene godt posisjonert for å kunne drive jobben rundt personaltjenester. SMB-bedrifter har sjelden egne HR-ansatte og trenger bistand. Her kan regnskapsfører spille en nøkkelrolle.

Han tror også at de nye skybaserte systemene i større grad vil bli en kanal for bruk av apper og salg av skytjenester. Det er ikke så mange kunder som ønsker å forholde seg til et avansert økonomisystem. Det er derfor man går til en regnskapsleverandør – nettopp for å slippe å forholde seg til økonomisystemet og regnskapsdetaljer. Enkle apper vil svare på det behovet som «ikke-økonomer» har til innsyn og oversikt. De skybaserte systemene vil åpne opp markedene og styrke samhandlingen mellom kunde og regnskapsfører.  

Moan ser lyst på fremtiden for regnskapsbransjen. Den kommer til å bli mer produktiv og omsetningen vil vokse videre i årene som kommer.