Autorisert regnskapsfører – krav til egnethet

Finanstilsynet har kommet med nytt rundskriv som utdyper kravet til «hederlig vandel».

Det nye rundskrivet – Rundskriv nr. 1/2020 Vurdering av egnethetskrav – har fokus på hvem som innehar ledende funksjoner i virksomheter underlagt tilsyn fra Finanstilsynet. Dette skyldes at mange av de lovverk andre bransjer er underlagt og som Finanstilsynet har tilsyn med, inneholder nærmere krav til hvem som kvalifiserer til å være styremedlem og daglig leder.

For regnskapsførere er rundskrivet først og fremst relevant med hensyn til hvordan kravet til hederlig vandel etter regnskapsførerloven § 4 første ledd nr. 4 er å forstå. Dette er ett av kravene som autoriserte regnskapsførere må oppfylle både når det søkes om autorisasjon og for å beholde autorisasjonen.

Finanstilsynet legger til grunn at kravet til om det er ført hederlig vandel baserer på en konkret, samlet vurdering. Det er særlig straffbare forhold og tilfeller hvor det ilegges skjerpet tilleggsskatt som trekkes frem.

Straffesaker

Når det gjelder straffbare forhold vurderes dette ut fra forholdets art. Straffbare forhold knyttet til økonomiske forhold og dokumentfalsk vil være av større betydning enn andre forhold.

En person som har konkurskarantene vil ikke anses egnet. Det vil også kunne ha betydning for en egnethetsvurdering om vedkommende har vært i konkurskarantene, under konkursbehandling, eller har hatt en sentral stilling i et foretak som har vært under konkursbehandling.

Brudd på veitrafikklovgivningen tillegges ikke vekt.

Finanstilsynet skriver videre at tilsynet generelt er tilbakeholden med å legge vekt på forhold som ikke er endelig vurdert av domstolene, eller hvor saken er avsluttet uten at det foreligger en fellende dom eller er vedtatt forelegg.

Det er ikke omtalt i rundskrivet, men for regnskapsførere vil Finanstilsynet ha mulighet til å suspendere regnskapsfører eller regnskapsførerselskapet. Dette er det hjemmel for i regnskapsførerloven § 8, og gjelder tilfeller hvor person eller selskap er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekalling av autorisasjon. Suspensjonen gjelder inntil straffesaken er avsluttet.

Skjerpet tilleggsskatt

Personer som er ilagt skjerpet tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-6 står normalt i fare for å bli vurdert som ikke egnet til å inneha autorisasjon som regnskapsfører.

Det samme gjelder personer som har vært ansvarlige i foretak som er ilagt slik tilleggsskatt.

Det forhold at en person er skjønnslignet fordi det ikke er levert skattemelding, kan ifølge rundskrivet tillegges vekt. Dette er nok veldig aktuelt for en regnskapsfører, hvor levering av skattemeldinger er en sentral arbeidsoppgave.

Endring av skattefastsetting, eksempelvis fordi Skatteetaten ikke aksepterer et fradrag eller en verdiansettelse, vil normalt ikke tillegges vekt.

Gamle synder

Egnethetsvurderingen vil i utgangspunktet gjelde forhold de siste fem år. For eldre forhold vil det foretas en konkret vurdering av om personen fortsatt må anses uegnet.

Forhold eldre enn ti år vil normalt ikke føre til at en person anses uegnet, men kan telle med som tilleggsmoment sammen med andre forhold.

Ved forhold som gjelder straff regnes de angitte tidsperiodene fra rettskraftig dom. Vi forstår rundskrivet generelt dithen at vedtakstidspunktet står sentralt med hensyn til vurdering av tidsperiode.

Hva må regnskapsforetaket gjøre?

Det er ikke særskilt omtalt i rundskrivet, men etter vår oppfatning er det særlig to forhold som står sentralt for regnskapsforetak:

• Hva gjøres dersom medarbeider med oppdragsansvar havner i situasjon hvor denne kan bli vurdert som uegnet?
• Kan en av de oppdragsansvarlige ha mistet autorisasjonen, uten å ha opplyst om det?

I tillegg kommer selvsagt at daglig leder i regnskapsførerselskap har mistet sin autorisasjon, men i slike tilfeller vil regnskapsførerselskapet bli varslet særskilt.

Dersom regnskapsforetaket blir kjent med at autorisert regnskapsfører har opptrådt på en måte at det er i brudd med egnethetskravene, må regnskapsforetaket vurdere om dette skal få konsekvenser for arbeidsoppgaver eller arbeidsforholdet. Dette kan for eksempel innebære å bli tatt bort fra oppdragsansvar, eller gå så langt som oppsigelse. Her er det en rekke arbeidsrettslige utfordringer. Det kan også være forskjell på om forholdet som er avdekket involverer regnskapsforetakets kunder, eller om det handler om personlige forhold. I sistnevnte tilfeller er det nok mer aktuelt å avvente Finanstilsynets behandling. Det bør også vurderes om utfordringer regnskapsforetaket er kjent med, skal meldes til eller drøftes med Finanstilsynet.

En utfordring det er viktig å være oppmerksom på, er faren for at oppdragsansvarlige har mistet sin autorisasjon uten at arbeidsgiver er oppmerksom på dette. Arbeidsgiver blir ikke varslet om dette fra Finanstilsynet. Vi har derfor bygd inn som del av den løpende risikostyringen at det årlig sjekkes om de ansatte med oppdragsansvar fortsatt har autorisasjonen i behold (KS Komplett, dokument 1.1.2 punkt 5). Slik kontroll kan gjøres mot Finanstilsynets virksomhetsregister.

Sende inn «egnethetsskjema»?

Rundskrivet omtaler såkalte egnethetsskjema. Det finnes både et som gjelder foretak og et som gjelder personer. Ingen av disse er aktuelle for regnskapsførerfortak, men er myntet på foretak innenfor andre tilsynsområder.

*  *  *

Rundskriv 1/2020 erstatter rundskriv 14/2015.