Ny plikt fra 1. november 2021: Oversikt over reelle rettighetshavere
Selskap, foreninger, stiftelser og andre omfattes av ny lov om å identifisere og dokumentere reelle rettighetshavere.
01.11.21
Skrevet av
Knut Høylie, Regnskap Norge
De nye pliktene kommer i forkant av at det fra 2023 kommer plikt til å innrapportere opplysninger til det nye registeret over reelle rettighetshavere.
La det være sagt med en gang at sjelden har Regnskap Norge advart så mye mot etablering av et nytt register, som i dette tilfellet. Vi har blant annet påpekt at både begrepet og definisjonen av reell rettighetshaver er for komplisert å forstå, til at vi kan forvente at registeret får akseptabel kvalitet.
Vi tror regnskapsbransjen blir helt avgjørende for å oppnå etterlevelse.
Formål
Bakgrunnen for det nye regelverket er et EU-direktiv som pålegger medlemsland å etablere et offentlig register over hvem som er å anse som reelle rettighetshavere. Hovedformålet med slike registre er at de som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingslovgivningen i de respektive land, skal få hjelp med å finne de reelle rettighetshaverne.
Det enkle utgangspunktet er at foretakene skal rapportere hvem som er reell rettighetshaver til et register, slik at spesielt rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven kan gjøre søk i registeret.
Omfatter selskap, foreninger, stiftelser og andre
De nye pliktene er ikke begrenset til selskap, men favner bredt. Pliktene gjelder:
- juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger som driver virksomhet i riket
- andre juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger som er registrert i riket
- forvaltere av utenlandske truster og lignende arrangementer som driver virksomhet i riket
Foretak mv på Jan Mayen og Svalbard er inkludert i «i riket».
Det er også noen unntak. Dette gjelder blant annet foreninger, hvor det er gjort unntak for foreninger som verken er næringsdrivende forening med registreringsplikt i Foretaksregisteret eller har regnskapsplikt. Tilsvarende er stiftelser som ikke regnes som næringsdrivende unntatt.
Børsnoterte selskap har fått beskjeden opplysningsplikt.
Hvem er reell rettighetshaver?
En reell rettighetshaver er person som i siste instans eier eller kontrollerer virksomheten.
For rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven, som regnskapsførere og revisorer, er det viktig å merke seg at Finansdepartementet har valgt å definere reell rettighetshaver annerledes enn det som gjelder i hvitvaskingsloven. Dette til tross for at registeret primært skal være et hjelpemiddel for de rapporteringspliktige. Begrunnelsen for dette er at departementet mener hvitvaskingslovens definisjon er for komplisert.
Dessverre er ikke definisjonen i det nye regelverket så mye enklere.
Reell rettighetshaver i selskap
Som reell rettighetshaver i selskap mv regnes fysisk person som:
- eier mer enn 25 % av eierandelene, direkte eller indirekte
- har mer enn 25 % av stemmerettighetene, direkte eller indirekte
- kan utpeke eller avsette mer enn halvparten av styremedlemmene, direkte eller indirekte
- på annen måte utøver kontroll over den registreringspliktige
Det er tilstrekkelig at ett av punktene er oppfylt.
Det som omtales som «indirekte» over, gjelder når rettigheten eies gjennom andre juridiske personer. Her har vi en viktig og stor forskjell fra hvitvaskingsloven, som stiller krav om mer enn 25 % eierandel eller andel stemmerettigheter.
Etter forskrift om register over reelle rettighetshavere, skal du regne med indirekte posisjoner når vedkommende har minst halvparten av stemmene eller kan utpeke eller avsette minst halvparten av styremedlemmene i den juridiske personen som har posisjoner i virksomheten.
En annen vesentlig forskjell fra hvitvaskingsloven er at hvitvaskingsloven ser nære familiemedlemmer samlet. Et slikt vilkår er ikke tatt inn i forskriften om det nye registeret.
Reell rettighetshaver i stiftelser mv
I stiftelser skal følgende fysiske personer identifiseres:
- styremedlemmer og daglig leder
- person som uttrykkelig er angitt til å utpeke et flertall av styremedlemmene
- personer som har avgitt grunnkapital til stiftelsen
- person som er tilstått særlige rettigheter i medhold av stiftelsesloven § 9 (1) d
- person som uttrykkelig er angitt som destinatar
Her gjelder særskilte føringer hvis det er andre enn fysiske personer som innehar de nevnte posisjonene.
For utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer gjelder egne regler.
Pliktene til den registreringspliktige
Den registreringspliktige har tre sentrale oppgaver etter det nye regelverket:
- Identifisere reelle rettighetshavere
- Registrere reelle rettighetshavere i det nye registeret når dette kommer i drift i 2023
- Dokumentere grunnlaget for identifiseringen
Dersom den registreringspliktige mener det ikke finnes noen reell rettighetshaver, skal også denne vurderingen begrunnes og dokumenteres. Det samme gjelder når det ikke har vært mulig å identifisere hvem reelle rettighetshavere er.
Forskriften legger relativt klare føringer på hva som forventes av identifiseringsarbeidet. Den registreringspliktige må innhente opplysninger fra blant annet stiftelsesdokumenter, vedtekter, aksjeeierbok eller tilsvarende.
Der det er relevant, må det innhentes opplysninger om eventuelle «enigheter eller avtaler, formelle eller uformelle» som regulerer eier- og stemmerettigheter.
Slik dokumentasjonsinnhenting gjelder også fra eventuelle mellomliggende juridiske personer mv.
Det som skal innhentes av informasjon om de reelle rettighetshaverne er:
- Navn
- Fødselsnummer eller D-nummer, evt. fødselsdato for personer som ikke er registrert i folkeregisteret
- Bostedsland
- Statsborgerskap
14 dagers frist
Både ved nyetableringer og ved endringer i hvem som regnes som reell rettighetshaver gjelder en rapporteringsfrist på 14 dager.
Endelig dato for når registeret er klar for mottak av innrapporteringer er foreløpig ikke bestemt, men det arbeides med sikte på å ha registeret klart til 1. januar 2023.
I de 14 månedene frem til registeret er oppe og går, gjelder pliktene til å identifisere og dokumentere informasjon om de reelle rettighetshaverne. Disse kravene gjelder med andre ord allerede.
Verktøy
Virksomhetene som nå har blitt registreringspliktige er gitt svært kort tid til å tilpasse seg den nye lovgivingen. Forskriften ble vedtatt 21. juni 2021, og 24. september ble det bestemt at pliktene som påhviler de registreringspliktige skulle tre i kraft allerede 1. november 2021. Først 22. oktober gikk det ut pressemelding om at Brønnøysundregistrene har utarbeidet veiledning på området.
Dette minner sterkt om hastverket vi opplevde når ny hvitvaskingslov skulle tre i kraft.
Pliktene som ligger på Brønnøysundregistrene med å utvikle selve registeret, er derimot ikke trådt i kraft ennå. Her ser myndighetene an når registeret er oppe, og som nevnt er planen at dette kommer i 2023.
Hastverket har dessverre medført at det ikke finnes et utvalg av IT-løsninger som kan bidra til å hjelpe næringslivet med å oppfylle de nye pliktene. I Regnskap Norge arbeider vi med en løsning som kan være aktuell for regnskapsførere som ønsker å bistå sine kunder med å oppfylle pliktene. Vi tar sikte på å gjøre løsningen tilgjengelig før jul.
Les mer
Lov om register over reelle rettighetshavere
Forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere
Pressemelding 22. oktober: Krav om identifisering av reelle rettighetshavere trer i kraft 1. november
